Arbeidet med jernbaneanlegget Farriseidet-Porsgrunn, som vil gi en moderne og effektiv høyhastighetsjernbane på bekostning av en naturskjønn reise i et bedagelig tempo, har den progresjonen det skal ha i henhold til planen. 8. juni var det igjen tid for det som etterhvert har blitt en årviss foreteelse, nemlig lokalavdelingens inspeksjon av arbeidet. Så langt det er mulig, vil styret i lokalavdelingen gjøre sitt ytterste for at vi skal få gjenta slike utflukter frem til anlegget er ferdig og trafikken settes på.
Men nå er det feltstudiet i 2016 som gjelder. Så vil du være med, så heng på!
For fortellerstemmen startet det hele i Sandefjord med tog 851, dagens første innsatstog fra Oslo til Skien, til Larvik. I 1992 var 70-settene hypermoderne og introduserte reisende med Vestfoldbanen for noe helt nytt - InterCityExpress, tog med redusert stoppmønster (Skien, Porsgrunn, Larvik, Sandefjord, Tønsberg, Lysaker, Nationaltheateret, Oslo S). Etter 20 år, fra 2012, ble de degradert til bruk i innsatstog på Vestfoldbanen og Østfoldbanen.
Vel fremme i Larvik kunne det etterfølgende tog 821, med dobbelt 74-sett, hilses velkommen.
Når en skal på tur i et anleggsområde, er det visse kriterier som må være på plass. Kriteriene kan sammenfattes med ett ord: Verneklær.
Nei, det er ikke Jernbaneverket som avholder lagersalg på stasjonsområdet, men Jernbaneverkets Terje Hammersland som har sørget for at det nødvendige antall hjelmer, vernevester og vernesko, sistnevnte i riktige størrelser i henhold til bestilling, er plass og klart til bruk.
Så snart alle var forskriftsmessig oppdresset, fant man seg til rette i bussen.
Terje Hammersland har begjærlig grepet mikrofonen og gir turdeltagerne klare meldinger om hva som venter og hva som forventes.
Turdeltagerne på sin side er for manges vedkommende dypt nede i informasjonsheftet lokalavdelingens styre hadde laget til turen, og som inneholdt nyttig informasjon om anlegget.
Da kunne reisen starte.
Av ulike årsaker ble det oppsatte programmet noe endret. Første endringen kom ved Pauler, den planlagte stoppen der ble inndratt til fordel for et mer omfattende opphold ved og på Hallevannetbrua.
Hallevannetbrua sett i sydvestlig retning.
Turdeltagere på vei ned mot broen, underveis er det flere fotografer som sikrer seg bildebevis på at de har vært der. Eller i det minste bevis på at kameraet hadde vært der ...
En av Jernbaneverkets hyggelige og kunnskapsrike medarbeidere, Terje Walle, gjør nødvendige avtaler med hardtarbeidene anleggskarer slik at lokalavdelingens delegasjon kan passere.
Et spent knippe jernbaneinteresserte venter (u)tålmodig på å kunne få komme videre.
Det nærmer seg at ferden kan fortsette, ...
... når det er klart for det, skjer fortsettelsen som noe som med (stor grad av) velvilje kan omtales som lang, lang rekke ...
I bakgrunnen troner E18 på motorveibroene som fikk navnet jernbanebroen skulle hatt, nemlig Vassbotnbrua. Jernbanebroen blir derfor hetende Hallevannetbrua. Langs sidene av broen legges det opp finpukk over trekkerørene som skal brukes til all verdens kabler som må til for å få en moderne jernbane til å fungere. Det er slutt på tiden med noen telegraflinjer og flagg ...
Tippbil og hjulgraver i samspill for å legge massene på plass. Med inføringen av Rototilt på gravemaskiner, ble en yrkesgruppe - "håndmannen" som fulgte etter med krafse og spade - nærmest utradert.
En stopp ute på broen for å gi det de vitebegjærlige vil ha - ny kunnskap. Og for å holde orden på retningen, fotografen har vendt kameraet i østlig retning.
For de som har bestemte oppfatninger om menn: Her er beviset på at menn kan gjøre flere ting samtidig - slik som her hvor det spaseres, spørres og lyttes, samtidig.
"Veien mot vest".
Innimellom blir spørsmålene så mange samtidig på en gang at det ikke er noen vei utenom - det må gjøres et opphold. Eller kunstpause som det heter ...
Det er litt usikkert hva de to til venstre måler, men om det er frihøyden spørs det om de ikke har litt kort måleutstyr ... Delegasjonen fortsetter sin ferd, det spørres, ...
... hoder roteres og ...
... plassering i feltet endres i vill uorden.
Inne på fast grunn brekker noen av i sydlig retning, ...
... mens hovedtyngden fortsetter ufortrødent videre mot vest.
For de som stakk mot syd, var det ønsket om å ta Hallevannetbrua i øyesyn i hele dens lengde som var drivkraften. Nede til høyre skimtes tidligere E18, nå redusert til lokalvei som om noen år vil by på jernbaneutsikt.
En titt mot jernbanetraseen og en flik av Hallevannet fra det som blir den fremtidige adkomstveien til vestenden av Hallevannetbrua.
Fotografen og Morten Nordhagen utgjorde baktroppen, ...
... som når man kom rundt svingen kunne iaktta hovedfeltet idet det passerte under Østre Hobekkbrua.
Vel nede på forhenværende E18 kom bussen som bestilt.
Turen fortsatte i rolig tempo til neste stopp på programmet, Solum.
På Solum var det en kort fotostopp.
Bussen har parkert, Terje Walle passer på at ingen forviller seg ut i veien hvor det er trafikk av anleggsbiler. Best å passe seg for slike, de har vesentlig tyngre argumenter enn en hvilken som helst fotgjenger ...
Ikke uventet er flere fotografer i sving, her er Torstein Sunde på vei mot en ny standplass. Terje Hammersland (t.h.) følger med på de som eventuelt måtte komme uønsket nær trafikkert anleggsvei.
Solumbrua, 162 meter, sett mot øst og følgelig i retning Larvik.
Det nærmer seg avgangstid, etternølerne må finne sin plass.
Ved avgang Solum ble det klart at vi hadde noen utfordringer i vente. Bjørntvedt viste seg å bli litt problematisk, derfor ble det vedtatt at det skulle utgå til fordel for to steder vi ikke hadde planlagt å besøke: Ønna med strekningens høyeste bro og Herregårdsbekken med strekningens klart laveste bro.
For de som ble litt triste til sinns på grunn av denne endringen, ble et plaster på såret introdusert: Kjøretur på anleggsveien fra E18 ved Langangen til Ønna.
Vel fremme i Ønna etter en tur som hadde gått bakke opp og bakke, rundt den ene svingen skarpere enn den andre, var det bar å legge hodet bakover for å se opp til broen mer enn 30 meter opp i luften.
En tilsynelatende stor buss blir liten ved siden av Ønna bru ...
Oppe til høyre skimtes portalen til Storbergtunnelen. Når toget kommer ut av den, er det Herregårdsbekken.
Erik W. Johansson har fått sitt bilde, ...
... og kan fornøyd rusle tilbake til resten av følget. Fremtidige togreisende på vei til Porsgrunn, vil komme ut av Langangentunnelen oppe til venstre og etter et kort øyeblikk i det fri på den 230 meter lange Ønna bru 35 meter over bakken, forsvinne inn i Storbergtunnelen til høyre.
Tiden for å fortsette den store reisen, nærmer seg. De fleste har funnet seg til rette i setene sine, men noen gjør det meste ut av muligheten for tid i det fri.
En fotograf sikrer seg et nytt motiv, vår bussjåfør verner seg mot kveldssolen som kommer fra vest, ...
... mens andre har slått ring rundt Terje Walle og utsetter ham for noe i nærheten av tredjegrads forhør ...
Om samtlige følte at de hadde fått alle svarene på alle spørsmålene de brant inne med, er ikke godt å si, men turen fortsatte mot det som ville bli turens vendepunkt: Herregårdsbekken.
Veien fra Ønna til Langangen er ikke slik at den innbyr til stor fart, og bestemt ikke med mange meter to og en halv bred buss.
Etter å ha klatret opp gjennom Korketrekkeren, gjorde bussen kort stopp i Lillegårdskrysset slik at ivrige fotografer kunne stige av der og og komme etter de siste meterne til fots. Merkelig nok valgte historiens fotograf å stige av ...
Herregårdsbekken med standplass over Storbergtunnelen med portalen til Eidangertunnelen i bakgrunnen.
Mens enkelte av turdeltagerne er på vei ut i traseen, kan vi ta en titt på den korte og lave Herregårdsbrua.
Den nordlige delen av riggområdet ved Herregårdsbekken.
Adkomstveien til jernbanetraseen, for anledningen omgjort til gangvei ...
I henhold til kutyme, ble det tatt familiebilde.
Turdeltagerne, minus et par som meldte pass fordi kroppen protesterte, samlet for portalen til Storbergtunnelen.
Da hadde vi kommet til et viktig vendepunkt for turen. Men før hjemreisen ble påbegynt, ble de som hadde bidratt til gjennomføringen, Terje & Terje fra Jernbaneverket og vår egen bussjåfør Morten Aksnes behørig takket. For å sikre at de skulle kunne skylle strupen for anleggsstøv, fikk de et assortert utvalg lokalt skummende brygg fra Grans Bryggeri i Sandefjord.
Den ene Terje, han med etternavnet Walle, besvarer ytterligere spørsmål fra deltagerne.
Den andre Terje med etternavn Hammersland lener seg tilbake i setet i trygg forvissning om at det var en vellykket tur som var gjennomført. Vår stødige sjåfør Morten Aksnes har slått opp latterdøren der han troner bak rattet.
Terje & Terje hadde plassert bilen med utstyret på plassen ved Paulertjønn. Det ble derfor en stopp der med avkledning av lånte fjær.
Paulertjønnbrua i kveldssol.
På vegne av Norsk Jernbaneklubb lokalavdeling Vestfold takker vi Jernbaneverket for en vel gjennomført og informativ tur langs et spennende og imponerende jernbaneanlegg, og ønsker velkommen tilbake ved en senere anledning.