Velkommen til vårt minimuseum!
NJK Trøndelag har gjennom mange år samlet masse gjenstander og dokumenter. Mye av dette ville gått tapt hadde det ikke vært for enkeltmedlemmers innsats for å sikre historien. Minimuseet viser litt av alt det vi har tatt vare på, og driftes av en liten gjeng aktive medlemmer i lokalavdelingen.
Alt du ser er satt i stand på dugnad.
Hvis det er noe du kunne tenkt deg å vite mer om, eller hvis du har andre kommentarer så er du velkommen til å kontakte oss direkte, eller via e-post:
På de neste sidene kan du lese mer om utstillingene, hva det er du ser, og hvilken funksjon disse hadde.
God fornøyelse 😊
Modelljernbanerommet
Velkommen til vår storstue som brukes til foredrag og bildevisning, i kombinasjon med å huse modelljernbanen. På veggene har vi hengt opp et utvalg stasjons-skilt som med tiden har blitt byttet ut med mer moderne skilter, eller at stasjonsbygget i dag er revet.
Skilt fra nå nedlagte Namsosbanen som grenet ut fra Grong stasjon og endte i Namsos. Lokstallen i Namsos eksisterer fortsatt og er i privat eie. På Bertnem bro ved tidligere Øysletta stasjon ligger Namsen Salmon & Train Experience, som består av gamle vogner på ei jernbanebro. Her er det mulighet for en spektakulær overnatting over elva Namsen.
Kjemåga og Lønsdal er stasjoner på Saltfjellet. Kjemåga er i dag nedlagt, men selve bygningen eksisterer som privat hytte. Lønsdal er fortsatt i funksjon som stasjon.
På denne veggen har vi samlet skilt som viser litt av de forskjellige typene NSB brukte. Rognan, Flåtådal, Svenningdal, Namsskogan, Snåsa og Trofors er alle stasjoner på Nordlandsbanen. Flåtådal er i dag nedlagt, de andre er stasjoner med togstopp. På Svenningdal og Namsskogan er stasjonsbygningene revet. Kotsøy er en tidligere stasjon på Rørosbanen, første stasjon etter Støren. I dag er dette en holdeplass, og stasjonsbygningen ble revet i 2021. Ulsberg og Fagerhaug er begge stasjoner på Dovrebanen mellom Trondheim og Oppdal. Begge stasjonene og stasjonsbygningene eksisterer i dag, men passasjertogene stopper ikke her.
I Modelljernbanerommet finner du også to signaler.
Det lille signalet nede til høyre er et Dvergsignal. Dette er et signal som brukes på stasjoner for skift og tog. Mens tog kjører fra stasjon til stasjon, er skift en betegnelse på lokomotiv og vogner som forflyttes internt på en stasjon, eventuelt et sidespor ute på linjen.
Signalet har fire «signalbilder»
Det store signalet som står i hjørnet, er et «enkelt innkjørsignal». Fra NSB’s trykk 401 "Sikkerhetsbestemmelser" leser vi følgende:
Kort historikk:
En banestrekning (f.eks. Dovrebanen) inndeles i to, det er stasjoner og linjen. Linjen forbinder stasjonene med hverandre. Man må da ha en avgrensning for å forstå hvor grensen mellom stasjon og linjen går. Denne grensen går ved «innkjørsignalstedet», altså der det vises signal for at et tog kan kjøre inn på stasjonen fra linjen. (Likedan vil det på en stasjon vises signal for at et tog kan kjøre fra stasjonen og ut på linjen, et såkalt "utkjørsignal". Dette hang normalt i et stativ på plattformen utenfor stasjonsbygningen) I begynnelsen ble innkjørsignalet gitt med flagg som Togekspeditøren hang opp i en stolpe ved stasjonens ytterste sporveksel. Med tiden ble dette uhensiktsmessig, og man flyttet stasjonsgrensen 200m ut og satte opp «enkelt innkjørsignal». Togekspeditøren kunne nå stille grønt lys inn på stasjonen fra kontoret sitt. Signal for at toget kunne kjøre ut fra stasjonen ble fortsatt gitt med flagg.
Prinsippet med stasjoner og linjen gjelder også den dag i dag, men nå har signalene flere lamper som gir flere signalbilder og dermed mer informasjon til lokomotivføreren. Signal for å kjøre ut fra stasjonen gis også med lyssignal, og Togekspeditørene er i dag stort sett erstattet med tekniske anlegg som fjernstyres fra en sentral.
Imidlertid finnes det fortsatt enkelte banestrekninger som ikke er fjernstyrt og driftes på gamlemåten.
Bjorli stasjon på Raumabanen og Kopperå stasjon på Meråkerbanen er eksempel på slike stasjoner som betjenes av Togekspeditør og har «enkelt innkjørsignal» som signal for å komme inn på stasjonen, og flagg som signal for at tog kan kjøre ut fra stasjonen.
Signalet i utstillingen er utstyrt med knapper for å stille lysene, vær din egen Togekspeditør og still signalet. 😊
Museumsrommet.
Dette rommet har vi delt i to. I det ene hjørnet finner du ei sittegruppe bestående av to stoler fra stålvogner av B-3 generasjonen. Dette regnes som noe av det beste som er laget av sittestoler i norske jernbanevogner.
Norsk Jernbanemuseum på Hamar har flere slike vogner i drift, så det er fortsatt mulig å oppleve en togtur i slike stoler. Sitt ned og prøv komforten.
Disse stolene er utlånt fra privat samling.
I den andre delen har vi bygget opp et Togekspeditørkontor slik det kunne ha sett ut. En Togekspeditør (forkortet Txp) har som hovedoppgave å ekspedere togene, det vil si ta imot et tog og sende det videre ut på linjen til neste stasjon etter gitte prosedyrer. I tillegg hadde gjerne togekspeditøren ekstraoppgaver som å selge billetter og håndtere gods.
Billettluken og stasjonsskiltet er begge originaler fra Formofoss stasjon på Nordlandsbanen. (I dag nedlagt, bygningen revet 2020) Veggen er ellers pyntet med gjenstander hentet fra forskjellige stasjoner.
Selve Txp kontoret. Til venstre oppslagstavle for info til lokførere og banepersonale. Signalflagg for å gi signal til tog om enten å stoppe ved stasjonen eller kjøre videre ut fra stasjonen. Videre billettluke med skap for billetter, samt stempelmaskin for å prege dato. På kortveggen er original C-lås og stillerapparat fra Formofoss. C-låsen er en type sikring av sporvekslene som sikrer at disse ligger i en bestemt stilling og ikke kan legges om. På stillerapparatet kan man stille det enkle innkjørsignalet til grønt eller rødt lys.
Ta gjerne kontakt med en av oss, og vi forklarer mer utfyllende om virkemåte og hvordan sikring av togfremføring foregår.
Til høyre er skrivebord med signaltelegraf og telefon. Signaltelegrafen ble benyttet for å sende telegrafiske meldinger mellom stasjonene, eksempelvis gi beskjed til foregående stasjon at toget har kommet hit, og at linjen mellom stasjonene når er fri og klart for tog. Signaltelegraf er fortsatt i bruk på enkelte ikke-fjernstyrte strekninger, men i dag sendes kun signal A «kontrollsignal», mens avgangs -og ankomstmeldinger for tog utveksles på telefon. I NSB Trykk 404 "Forskrifter for Togmeldingstjenesten og for bruk av Sikringsanlegg og Blokkapparater" leser vi følgende:
I Togmeldingsboken noteres det enkelte togs ankomst og avgangstid. Signaltelegrafen virker og er koblet slik at man kan utveksle telegrafiske meldinger mellom «Formofoss» i 1.etg og «Støren» i 2.etg.
Biblioteket
I 2 etg har vi et bibliotek med variert utvalg. Lån gjerne med bøker hjem, bare husk å notere navn og nummer i utlånsboka.
Her finner du også stillerapparatet fra Støren stasjon.
Dette ble gitt i gave fra BaneNOR etter at Støren gikk over til skjermbasert system november 2021. Støren stasjon tilhører Dovrebanen, og er grensestasjon for Rørosbanen. Den er derfor i dag betjent døgnet rundt av Togekspeditør fordi strekningen mellom Støren og Røros ikke er fjernstyrt. På Stillerapparatet kunne Togekspeditøren stille signaler for tog og skift, frigi sidespor på stasjonen, legge sporveksler og se hvillke togspor som er "belagt", altså at det står materiell der. Slike stillerapparater er fortsatt i bruk på de fleste betjente stasjoner i Norge, og står også som backup på de stasjonene som er fjernstyrte, slik at det er mulig å gjøre disse betjent av Togekspeditør og kjøre tog selv om fjernstyringen skulle falle ut.
Stillerapparatet er ikke virksomt, men er koblet slik at det viser en togvei for et tog fra Rørosbanen som skal kjøre gjennom stasjonen via spor 3 og videre retning Trondheim. Toget har kommet til sporfelt c (slukket lampe), og Voldøyen planovergang ligger nede (hvit lampe).
På bordplata, helt ytterst til høyre er bryter og morseknapp for signaltelegrafen mot Rørosbanen.